Tilbage til fortællingerne
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
Der var engang en lykkelig familie.
Once upon a time,
there lived a happy
family.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
De skændtes aldrig med hinanden. De hjalp deres forældre derhjemme og i markerne.
They never fought with
each other. They helped
their parents at home
and in the fields.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
Men de måtte ikke gå i nærheden af ilden.
But they were not
allowed to go near a
fire.
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
De måtte arbejde om natten. For de var lavet af voks!
They had to do all their
work during the night.
Because they were made of wax!
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
Men en af drengene længtes efter at gå ud i sollyset.
But one of the boys
longed to go out in the
sunlight.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
En dag blev længslen for stor. Hans brødre advarede ham …
One day the longing
was too strong. His
brothers warned him…
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
Men det var for sent! Han smeltede i den varme sol.
But it was too late!
He melted in the hot
sun.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
Voksbørnene var så kede af at se deres bror smelte bort.
The wax children were
so sad to see their
brother melting away.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
Men de lagde en plan. De formede en fugl af voksklumpen.
But they made a plan.
They shaped the lump
of melted wax into a
bird.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
De tog deres fuglebror op på et højt bjerg.
They took their bird
brother up to a high
mountain.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.
Og da solen stod op, fløj han syngende ud i morgenlyset.
And as the sun rose, he
flew away singing into
the morning light.
Skrevet af: Southern African Folktale
Illustreret af: Wiehan de Jager
Oversat af: Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand
Læst af: Kristofer Olai Ravn Stavseng
