Dette er Khalai. Hun er sju år gammel. Navnet hennes betyr «den gode» på språket hennes, lubukusu.
This is Khalai. She is seven years old. Her name means ‘the good one’ in her language, Lubukusu.
Khalai våkner opp og snakker med appelsintreet. «Vær så snill, appelsintre, voks deg stor og gi oss mange modne appelsiner.»
Khalai wakes up and talks to the orange tree. “Please orange tree, grow big and give us lots of ripe oranges.”
Khalai går til skolen. På veien snakker hun med gresset. «Vær så snill, gress, voks grønnere og ikke tørk ut.»
Khalai walks to school. On the way she talks to the grass. “Please grass, grow greener and don’t dry up.”
Khalai går forbi ville blomster. «Vær så snill, blomster, fortsett å blomstre så jeg kan sette blomster i håret.»
Khalai passes wild flowers. “Please flowers, keep blooming so I can put you in my hair.”
På skolen snakker Khalai med treet midt i skolegården. «Vær så snill, tre, voks ut store grener så vi kan lese under skyggen din.»
At school, Khalai talks to the tree in the middle of the compound. “Please tree, put out big branches so we can read under your shade.”
Khalai snakker med hekken rundt skolen sin. «Vær så snill, voks deg stor og stopp uvedkommende fra å komme inn.»
Khalai talks to the hedge around her school. “Please grow strong and stop bad people from coming in.”
Når Khalai kommer hjem fra skolen, besøker hun appelsintreet. «Er appelsinene dine modne ennå?» spør Khalai.
When Khalai returns home from school, she visits the orange tree. “Are your oranges ripe yet?” asks Khalai.
«Appelsinene er fortsatt grønne», sukker Khalai. «Vi sees i morgen, appelsintre», sier Khalai. «Kanskje du har en moden appelsin til meg da!»
“The oranges are still green,” sighs Khalai. “I will see you tomorrow orange tree,” says Khalai. “Perhaps then you will have a ripe orange for me!”
