Download PDF
Back to stories list

Magozwe Magozwe @magozwe

Written by Lesley Koyi

Illustrated by Wiehan de Jager

Translated by Espen Stranger-Johannessen

Read by Espen Stranger-Johannessen

Language Norwegian

Level Level 5

Narrate full story

Autoplay story


I den travle byen Nairobi, langt fra det trygge livet hjemme, bodde det en gjeng hjemløse gutter. De tok hver dag akkurat som den kom. En morgen pakket guttene sammen mattene sine etter at de hadde sovet på det kalde fortauet. For å fordrive kulden lagde de et bål av søppel. En av guttene i gjengen var Magozwe. Han var den yngste.

In the busy city of Nairobi, far away from a caring life at home, lived a group of homeless boys. They welcomed each day just as it came. On one morning, the boys were packing their mats after sleeping on cold pavements. To chase away the cold they lit a fire with rubbish. Among the group of boys was Magozwe. He was the youngest.

ɪ dɛn @travle @byen @nairobi @langt fɾɑː dɛ ˈtɾʏgə @livet jɛmə @bodde dɛ eːn @gjeng @hjemløse @gutter diː @tok ʋæːɾ dɑːg @akkurat sɔm dɛn @kom eːn ˈmoːɔɳ @pakket @guttene ˈsɑmən @mattene @sine ˈɛtəɾ ɑt diː @hadde @sovet poː dɛ @kalde @fortauet fɔɾ oː fɔˈɖɾiːʋə @kulden @lagde diː ɛt boːl ɑːʋ ˈsœpəl eːn ɑːʋ @guttene ɪ @gjengen ʋɑːɾ @magozwe hɑn ʋɑːɾ dɛn @yngste


Da Magozwes foreldre døde, var han bare fem år. Han dro for å bo med onkelen sin. Denne mannen brydde seg ikke om barnet. Han ga ikke Magozwe nok mat. Han tvang gutten til å jobbe hardt.

When Magozwe’s parents died, he was only five years old. He went to live with his uncle. This man did not care about the child. He did not give Magozwe enough food. He made the boy do a lot of hard work.

dɑː @magozwes fɔɾˈɛldɾə @døde ʋɑːɾ hɑn ˈbɑːɾə fɛm oːɾ hɑn @dro fɔɾ oː buː meː @onkelen sɪn ˈdɛnə mɑn @brydde sæɪ ɪkə ɔm @barnet hɑn @ga ɪkə @magozwe nɔk mɑːt hɑn @tvang @gutten tɪl oː ˈjɔbə @hardt


Hvis Magozwe klagde eller stilte spørsmål, slo onkelen hans ham. Når Magozwe spurte om han kunne gå på skolen, slo onkelen hans ham og sa: «Du er for dum til å lære noe som helst.» Etter tre år med denne behandlingen rømte Magozwe fra onkelen sin. Han begynte å bo på gata.

If Magozwe complained or questioned, his uncle beat him. When Magozwe asked if he could go to school, his uncle beat him and said, “You’re too stupid to learn anything.” After three years of this treatment Magozwe ran away from his uncle. He started living on the street.

ʋɪs @magozwe @klagde ˈɛləɾ @stilte ˈspœʂmoːl @slo @onkelen hɑns @ham nɔɾ @magozwe ˈspʉʈə ɔm hɑn ˈkʉnə goː poː @skolen @slo @onkelen hɑns @ham oː @sa dʉː æːɾ fɔɾ dʊm tɪl oː ˈlæːɾə ˈnuːə sɔm hɛlst ˈɛtəɾ tɾeː oːɾ meː ˈdɛnə @behandlingen @rømte @magozwe fɾɑː @onkelen sɪn hɑn @begynte oː buː poː @gata


Livet på gata var vanskelig, og de fleste guttene slet hver dag bare for å finne mat. Noen ganger ble de arrestert, andre ganger ble de slått. Når de ble syke, var det ingen som kunne hjelpe dem. Gjengen var avhengig av de få pengene de fikk fra å tigge og fra å selge plast og annet til resirkulering. Livet var enda vanskeligere på grunn av slåsskamper med rivaliserende gjenger som ville ha kontroll over deler av byen.

Street life was difficult and most of the boys struggled daily just to get food. Sometimes they were arrested, sometimes they were beaten. When they were sick, there was no one to help. The group depended on the little money they got from begging, and from selling plastics and other recycling. Life was even more difficult because of fights with rival groups who wanted control of parts of the city.

@livet poː @gata ʋɑːɾ ˈʋɑnskəlɪ oː diː @fleste @guttene @slet ʋæːɾ dɑːg ˈbɑːɾə fɔɾ oː ˈfɪnə mɑːt nuːən @ganger @ble diː @arrestert ɑndɾə @ganger @ble diː @slått nɔɾ diː @ble @syke ʋɑːɾ dɛ ˈɪŋən sɔm ˈkʉnə ˈjɛlpə dɛm @gjengen ʋɑːɾ ˈɑːʋhɛŋɪ ɑːʋ diː foː @pengene diː @fikk fɾɑː oː ˈtɪgə oː fɾɑː oː ˈsɛlə plɑst oː @annet tɪl @resirkulering @livet ʋɑːɾ ɛnɑ ˈʋɑnskəlɪɾə poː gɾʉn ɑːʋ @slåsskamper meː @rivaliserende @gjenger sɔm ˈʋɪlə hɑː @kontroll ˈoːʋəɾ @deler ɑːʋ @byen


En dag mens Magozwe lette i noen søppelbøtter, fant han en gammel fillete barnebok. Han fjernet møkka fra den og la den i sekken sin. Hver påfølgende dag tok han ut boka og så på bildene. Han visste ikke hvordan han skulle lese ordene.

One day while Magozwe was looking through the dustbins, he found an old tattered storybook. He cleaned the dirt from it and put it in his sack. Every day after that he would take out the book and look at the pictures. He did not know how to read the words.

eːn dɑːg mɛns @magozwe ˈlɛtə ɪ nuːən @søppelbøtter fɑnt hɑn eːn ˈgɑməl ˈfɪlətə @barnebok hɑn @fjernet @møkka fɾɑː dɛn oː lɑː dɛn ɪ @sekken sɪn ʋæːɾ ˈpoːfœlgənə dɑːg @tok hɑn ˈʉːt @boka oː soː poː @bildene hɑn @visste ɪkə ˈʋʊɖɑn hɑn ˈskʉlə ˈleːsə @ordene


Bildene fortalte fortellingen om en gutt som vokste opp til å bli pilot. Magozwe pleide å dagdrømme om å bli pilot. Noen ganger innbilte han seg at han var gutten i fortellingen.

The pictures told the story of a boy who grew up to be a pilot. Magozwe would daydream of being a pilot. Sometimes, he imagined that he was the boy in the story.

@bildene @fortalte @fortellingen ɔm eːn gʉt sɔm @vokste ɔp tɪl oː bliː @pilot @magozwe @pleide oː ˈdɑːgdɾœmə ɔm oː bliː @pilot nuːən @ganger @innbilte hɑn sæɪ ɑt hɑn ʋɑːɾ @gutten ɪ @fortellingen


Det var kaldt og Magozwe stod langs veien og tigget. En mann gikk bort til ham. «Hei, jeg heter Thomas. Jeg bor i nærheten, på et sted der du kan få deg noe å spise», sa han og pekte på et gult hus med blått tak. «Jeg håper du drar dit for å få deg litt mat?» spurte han. Magozwe så på ham, og deretter på huset. «Kanskje», sa han og gikk.

It was cold and Magozwe was standing on the road begging. A man walked up to him. “Hello, I’m Thomas. I work near here, at a place where you can get something to eat,” said the man. He pointed to a yellow house with a blue roof. “I hope you will go there to get some food?” he asked. Magozwe looked at the man, and then at the house. “Maybe,” he said, and walked away.

dɛ ʋɑːɾ kɑlt oː @magozwe @stod @langs @veien oː @tigget eːn mɑn @gikk bʊʈ tɪl @ham hæi jæɪ @heter @thomas jæɪ @bor ɪ @nærheten poː ɛt steːd dæːɾ dʉː @kan foː dæi ˈnuːə oː ˈspiːsə @sa hɑn oː @pekte poː ɛt gʉːʈ hʉːs meː @blått tɑːk jæɪ @håper dʉː @drar @dit fɔɾ oː foː dæi lɪt mɑːt ˈspʉʈə hɑn @magozwe soː poː @ham oː ˈdæːɾɛtəɾ poː ˈhʉːsə ˈkɑɳʂə @sa hɑn oː @gikk


I månedene som fulgte ble de hjemløse guttene vant til å se Thomas. Han likte å snakke med folk, spesielt de som bodde på gata. Thomas hørte på fortellinger om livene til folk. Han var seriøs og tålmodig, aldri frekk eller respektløs. Noen av guttene begynte å dra til det gule og blå huset for å få mat midt på dagen.

Over the months that followed, the homeless boys got used to seeing Thomas around. He liked to talk to people, especially people living on the streets. Thomas listened to the stories of people’s lives. He was serious and patient, never rude or disrespectful. Some of the boys started going to the yellow and blue house to get food at midday.

ɪ @månedene sɔm @fulgte @ble diː @hjemløse @guttene ʋɑnt tɪl oː seː @thomas hɑn @likte oː ˈsnɑkə meː fɔlk spɛsɪˈɛlt diː sɔm @bodde poː @gata @thomas ˈhœʈə poː @fortellinger ɔm @livene tɪl fɔlk hɑn ʋɑːɾ sæɾɪˈøːs oː tɔlˈmuːdɪ ˈɑldɾɪ fɾɛk ˈɛləɾ ɾɛˈspɛktløːs nuːən ɑːʋ @guttene @begynte oː dɾɑː tɪl dɛ @gule oː bloː ˈhʉːsə fɔɾ oː foː mɑːt @midt poː @dagen


Magozwe satt på fortauet og kikket i bildeboka da Thomas kom og satte seg ved siden av ham. «Hva handler fortellingen om?» spurte Thomas. «Den handler om en gutt som blir pilot», svarte Magozwe. «Hva heter gutten?» spurte Thomas. «Jeg vet ikke, jeg kan ikke lese», svarte Magozwe lavt.

Magozwe was sitting on the pavement looking at his picture book when Thomas sat down next to him. “What is the story about?” asked Thomas. “It’s about a boy who becomes a pilot,” replied Magozwe. “What’s the boy’s name?” asked Thomas. “I don’t know, I can’t read,” said Magozwe quietly.

@magozwe sɑt poː @fortauet oː @kikket ɪ @bildeboka dɑː @thomas @kom oː @satte sæɪ ʋeː siːdən ɑːʋ @ham ʋɑː @handler @fortellingen ɔm ˈspʉʈə @thomas dɛn @handler ɔm eːn gʉt sɔm @blir @pilot @svarte @magozwe ʋɑː @heter @gutten ˈspʉʈə @thomas jæɪ @vet ɪkə jæɪ @kan ɪkə ˈleːsə @svarte @magozwe @lavt


Da de møttes, begynte Magozwe å fortelle sin egen historie til Thomas. Det var historien om onkelen hans og hvorfor han rømte hjemmefra. Thomas snakket ikke mye, og han sa ikke til Magozwe hva han skulle gjøre, men han lyttet alltid oppmerksomt. Noen ganger snakket de sammen mens de spiste i det gule huset med det blå taket.

When they met, Magozwe began to tell his own story to Thomas. It was the story of his uncle and why he ran away. Thomas didn’t talk a lot, and he didn’t tell Magozwe what to do, but he always listened carefully. Sometimes they would talk while they ate at the house with the blue roof.

dɑː diː @møttes @begynte @magozwe oː fɔˈʈɛlə sɪn ˈeːgən hɪˈstuːɾɪə tɪl @thomas dɛ ʋɑːɾ @historien ɔm @onkelen hɑns oː @hvorfor hɑn @rømte ˈjɛməfɾɑː @thomas @snakket ɪkə ˈmyːə oː hɑn @sa ɪkə tɪl @magozwe ʋɑː hɑn ˈskʉlə jøːɾə meːn hɑn @lyttet ˈɑlti @oppmerksomt nuːən @ganger @snakket diː ˈsɑmən mɛns diː ˈspɪstə ɪ dɛ @gule ˈhʉːsə meː dɛ bloː ˈtɑːkə


Omkring Magozwes tiende fødselsdag ga Thomas ham en ny barnebok. Det var fortellingen om en landsbygutt som vokste opp til å bli en berømt fotballspiller. Thomas leste den fortellingen for Magozwe mange ganger, helt til han en dag sa: «Jeg synes det er på tide at du går på skolen og lærer å lese. Hva synes du?» Thomas forklarte at han visste om et sted hvor barn kunne bo og gå på skole.

Around Magozwe’s tenth birthday, Thomas gave him a new storybook. It was a story about a village boy who grew up to be a famous soccer player. Thomas read that story to Magozwe many times, until one day he said, “I think it’s time you went to school and learned to read. What do you think?” Thomas explained that he knew of a place where children could stay, and go to school.

ɔmˈkɾɪŋ @magozwes @tiende ˈfœtsəlsdɑːg @ga @thomas @ham eːn nyː @barnebok dɛ ʋɑːɾ @fortellingen ɔm eːn @landsbygutt sɔm @vokste ɔp tɪl oː bliː eːn bəˈɾœmt @fotballspiller @thomas @leste dɛn @fortellingen fɔɾ @magozwe ˈmɑŋə @ganger heːlt tɪl hɑn eːn dɑːg @sa jæɪ ˈsyːnəs dɛ æːɾ poː @tide ɑt dʉː @går poː @skolen oː ˈlæːɾəɾ oː ˈleːsə ʋɑː ˈsyːnəs dʉː @thomas @forklarte ɑt hɑn @visste ɔm ɛt steːd @hvor bɑːɳ ˈkʉnə buː oː goː poː ˈskuːlə


Magozwe tenkte på dette nye stedet og på å gå på skolen. Hva om onkelen hans hadde rett, og han var for dum til å lære noe? Hva om de slo ham på dette nye stedet? Han var redd. «Kanskje det er bedre å bo på gata», tenkte han.

Magozwe thought about this new place, and about going to school. What if his uncle was right and he was too stupid to learn anything? What if they beat him at this new place? He was afraid. “Maybe it is better to stay living on the street,” he thought.

@magozwe ˈtɛŋktə poː ˈdɛtə nyːə @stedet oː poː oː goː poː @skolen ʋɑː ɔm @onkelen hɑns @hadde ɾɛt oː hɑn ʋɑːɾ fɔɾ dʊm tɪl oː ˈlæːɾə ˈnuːə ʋɑː ɔm diː @slo @ham poː ˈdɛtə nyːə @stedet hɑn ʋɑːɾ ɾɛd ˈkɑɳʂə dɛ æːɾ ˈbeːdɾə oː buː poː @gata ˈtɛŋktə hɑn


Han snakket om det han var redd for med Thomas. Med tiden forsikret mannen gutten om at livet kunne bli bedre på det nye stedet.

He shared his fears with Thomas. Over time the man reassured the boy that life could be better at the new place.

hɑn @snakket ɔm dɛ hɑn ʋɑːɾ ɾɛd fɔɾ meː @thomas meː @tiden @forsikret mɑn @gutten ɔm ɑt @livet ˈkʉnə bliː ˈbeːdɾə poː dɛ nyːə @stedet


Dermed flyttet Magozwe inn i et rom i et hus med grønt tak. Han delte rommet med to andre gutter. Til sammen var det ti barn som bodde i det huset. Sammen med tante Cissy og mannen hennes, tre hunder, en katt og en gammel geit.

And so Magozwe moved into a room in a house with a green roof. He shared the room with two other boys. Altogether there were ten children living at that house. Along with Auntie Cissy and her husband, three dogs, a cat, and an old goat.

@dermed @flyttet @magozwe @inn ɪ ɛt ɾuːm ɪ ɛt hʉːs meː @grønt tɑːk hɑn @delte @rommet meː tuː ɑndɾə @gutter tɪl ˈsɑmən ʋɑːɾ dɛ tiː bɑːɳ sɔm @bodde ɪ dɛ ˈhʉːsə ˈsɑmən meː ˈtɑntə @cissy oː mɑn ˈhɛnəs tɾeː @hunder eːn kɑt oː eːn ˈgɑməl jæɪt


Magozwe begynte på skolen, og det var vanskelig. Han hadde mye å ta igjen. Av og til ville han gi opp. Men han tenkte på piloten og fotballspilleren i barnebøkene. Som dem ga han ikke opp.

Magozwe started school and it was difficult. He had a lot to catch up. Sometimes he wanted to give up. But he thought about the pilot and the soccer player in the storybooks. Like them, he did not give up.

@magozwe @begynte poː @skolen oː dɛ ʋɑːɾ ˈʋɑnskəlɪ hɑn @hadde ˈmyːə oː tɑː ɪˈjɛn ɑːʋ oː tɪl ˈʋɪlə hɑn jiː ɔp meːn hɑn ˈtɛŋktə poː @piloten oː @fotballspilleren ɪ @barnebøkene sɔm dɛm @ga hɑn ɪkə ɔp


Magozwe satt på tunet ved huset med det grønne taket og leste en barnebok fra skolen. Thomas kom og satte seg ved siden av ham. «Hva handler fortellingen om?» spurte Thomas. «Den handler om en gutt som blir lærer», svarte Magozwe. «Hva heter gutten?» spurte Thomas. «Han heter Magozwe», svarte Magozwe med et smil.

Magozwe was sitting in the yard at the house with the green roof, reading a storybook from school. Thomas came up and sat next to him. “What is the story about?” asked Thomas. “It’s about a boy who becomes a teacher,” replied Magozwe. “What’s the boy’s name?” asked Thomas. “His name is Magozwe,” said Magozwe with a smile.

@magozwe sɑt poː @tunet ʋeː ˈhʉːsə meː dɛ @grønne ˈtɑːkə oː @leste eːn @barnebok fɾɑː @skolen @thomas @kom oː @satte sæɪ ʋeː siːdən ɑːʋ @ham ʋɑː @handler @fortellingen ɔm ˈspʉʈə @thomas dɛn @handler ɔm eːn gʉt sɔm @blir ˈlæːɾəɾ @svarte @magozwe ʋɑː @heter @gutten ˈspʉʈə @thomas hɑn @heter @magozwe @svarte @magozwe meː ɛt @smil


Written by: Lesley Koyi
Illustrated by: Wiehan de Jager
Translated by: Espen Stranger-Johannessen
Read by: Espen Stranger-Johannessen
Language: Norwegian
Level 5
Source: Magozwe from African Storybook
Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Read more level 5 stories:
Options
Back to stories list Download PDF