Isang araw, may dalang maraming prutas si mama.
En dag fik mor en masse frugt.
“Kelan namin iyan pwedeng kainin?” tanong namin.
“Mamayang gabi,” sagot ni Mama.
“Hvornår må vi få noget frugt?” spørger vi. “Vi spiser frugten i aften,” siger mor.
Pero matakaw si Rahim at hindi siya makapaghintay. Tumikim ng isa at dinagdagan pa ng marami.
Min bror Rahim er grådig. Han smager på al frugten. Han spiser en masse af den.
“Naku! Tingnan ninyo ang ginawa ni Rahim!” sigaw ni bunso.
“Matakaw si Rahim, at matigas ang ulo,” sabi ko.
“Se, hvad Rahim har gjort!” råber min lillebror. “Rahim er slem og egoistisk,” siger jeg.
Galit din kami pero ayaw magsisi ni Rahim.
Vi er også sure på Rahim. Men Rahim er ikke ked af det.
“Hindi po ba mapaparusahan si Rahim?” tanong ni bunso.
“Skal du ikke straffe Rahim?” spørger lillebror.
“Magsisisi ka, Rahim,” banta ni Mama.
“Rahim, du fortryder det snart,” advarer mor.
At sumama nga ang pakiramdam ni Rahim.
Rahim begynder at få det dårligt.
“Aray! Sakit ng tiyan ko,” bulong niya.
“Jeg har ondt i maven,” hvisker Rahim.
Tama nga si Mama. Pinaparusahan na si Rahim ng prutas!
Mor vidste, at dette ville ske. Frugten straffer Rahim.
Humingi ng tawad si Rahim. “Hinding-hindi na ako magiging masiba,” pangako niya. At pinagbigyan namin siya.
Senere siger Rahim undskyld til os. “Jeg skal aldrig være så grådig igen,” lover han. Og vi tror alle på ham.
Adelheid Marie Bwire
Melany Pietersen
Arlene Avila
La Trinidad Mina
filippinsk
Niveau 2
