Sakimas sang
Sakima bodde sammen med foreldrene sine og sin fire år gamle søster. De bodde på eiendommen til en rik mann. Hytta deres hadde stråtak og lå ved enden av en rad med trær.
Da Sakima var tre år gammel, ble han syk og mistet synet. Sakima var en gutt med talenter.
Sakima kunne mange ting som andre seksåringer ikke kunne. For eksempel kunne han sitte med eldre landsbymedlemmer og diskutere viktige saker.
Sakimas foreldre jobbet i huset til den rike mannen. De dro tidlig om morgenen og kom tilbake sent på kvelden. Sakima ble igjen sammen med lillesøstera si.
Sakima elsket å synge sanger. En dag spurte moren hans ham: "Hvor har du lært disse sangene, Sakima?"
Sakima svarte: "De kommer bare, mamma. Jeg hører dem i hodet mitt og så synger jeg."
Sakima likte å synge for lillesøstera si, særlig hvis hun var sulten. Søstera hans pleide å høre på at han sang yndlingssangen sin. Hun beveget seg til den lindrende låten.
"Kan du synge den igjen og igjen, Sakima?" pleide søstera hans å be ham. Sakima aksepterte og sang den igjen og igjen.
En kveld da foreldrene hans kom hjem, var de veldig stille. Sakima visste at noe var galt.
"Hva er i veien, mamma, pappa?" spurte Sakima. Sakima fikk vite at den rike mannens sønn var borte. Mannen var veldig lei seg og ensom.
"Jeg kan synge for ham. Kanskje han blir glad igjen", sa Sakima til foreldrene sine. Men foreldrene hans avfeide ham. "Han er veldig rik. Du er bare en blind gutt. Tror du sangen din kommer til å hjelpe ham?"
Likevel ga ikke Sakima opp. Lillesøstera hans støttet ham. Hun sa: "Sakimas sanger er lindrende når jeg er sulten. De kommer til å virke lindrende på den rike mannen også."
Neste dag ba Sakima lillesøstera si om å lede ham til huset til den rike mannen.
Han stod nedenfor et stort vindu og begynte å synge favorittsangen sin. Sakte begynte hodet til den rike mannen å vise seg gjennom det store vinduet.
Arbeiderne stoppet det de holdt på med. De hørte på Sakimas vakre sang. Men én mann sa: "Ingen har vært i stand til å trøste sjefen. Tror denne blinde gutten at han kan trøste ham?"
Sakima var ferdig med å synge sangen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skyndte seg ut og sa: "Vær så snill og syng igjen."
I samme øyeblikk kom det to menn bærende på en båre. De hadde funnet den rike mannens sønn banket opp og forlatt i veikanten.
Den rike mannen var veldig glad for å se sønnen sin igjen. Han belønnet Sakima for at han trøstet ham. Han tok sønnen sin og Sakima med til sykehuset slik at Sakima kunne få synet tilbake.
This story is brought to you by the Global African Storybook Project, an effort to translate the stories of the African Storybook Project into all the languages of the world.
You can view the original story on the ASP website here
