Odongo og Apiyo bodde i byen med faren sin. De så fram til ferien. Ikke bare fordi skolen var slutt, men fordi de skulle besøke bestemoren sin. Hun bodde i en fiskerlandsby nær en stor innsjø.
Odongo og Apiyo var begeistret fordi det var på tide å besøke bestemor igjen. Kvelden før pakket de veskene sine og gjorde seg klare for den lange reisen til landsbyen hennes. De fikk ikke sove og de snakket hele natten om ferien.
Tidlig neste morgen dro de til landsbyen i bilen til faren sin. De kjørte forbi fjell, ville dyr og teplantasjer. De telte biler og sang sanger.
Etter en stund ble barna trøtte og sovnet.
Faren vekket Odongo og Apiyo idet de ankom landsbyen. De fant Nyar-Kanyada, bestemoren sin, som hvilte på en matte under et tre. På luo betyr Nyar-Kanyada "datteren til Kanyada-folket." Hun var en sterk og vakker kvinne.
Nya-Kanyada ønsket dem velkommen og danset rundt i rommet mens hun sang av glede. Barnebarna hennes var begeistret over å overrekke gavene de hadde tatt med fra byen. "Åpne min gave først", sa Odongo. "Nei, min gave først!" sa Apiyo.
Etter at hun hadde åpnet gavene, velsignet Nyar-Kanyada barnebarna sine på tradisjonelt vis.
Så gikk Odongo og Apiyo ut. De jagde sommerfugler og fugler.
De klatret i trær og plasket i vannet i innsjøen.
Da det ble mørkt, gikk de tilbake til huset for å spise middag. Før de ble ferdige med å spise begynte de å falle i søvn!
Dagen etter kjørte faren deres tilbake til byen og lot dem bli igjen hos Nyar-Kanyada.
Odongo og Apiyo hjalp bestemoren sin med gjøremålene i huset. De hentet vann og ved. De samlet egg fra hønene og plukket grønnsaker fra kjøkkenhagen.
Nyar-Kanyada lærte barnebarna sine hvordan de skulle lage myk ugali for å spise sammen med en gryterett. Hun viste dem hvordan de skulle lage kokosris for å spise sammen med grillet fisk.
En morgen tok Odongo kuene til bestemoren sin ut for å beite. De løp inn på gården til en nabo. Bonden ble sint på Odongo. Han truet med å beholde kuene siden de spiste avlingen hans. Etter den dagen sørget gutten for at kuene ikke skapte trøbbel igjen.
En annen dag dro barna til markedsplassen sammen med Nyar-Kanyada. Hun hadde en bod der hun solgte grønnsaker, sukker og såpe. Apiyo likte å fortelle kundene prisen på varene. Odongo pakket varene som kundene kjøpte.
Da dagen var omme, drakk de krydret te sammen. De hjalp bestemor med å telle pengene hun hadde tjent.
Men snart var ferien over og barna måtte dra tilbake til byen. Nyar-Kanyada ga Odongo en skyggelue og Apiyo en genser. Hun pakket mat for reisen deres.
Da faren deres kom for å hente dem, ville de ikke dra. Barna tryglet Nyar-Kanyada om å bli med dem til byen. Hun smilte og sa: "Jeg er for gammel for byen. Jeg skal vente på at dere kommer tilbake til landsbyen min."
Odongo og Apiyo klemte henne hardt og tok farvel.
Da Odongo og Apiyo dro tilbake til skolen, fortalte de vennene sine om livet på landet. Noen barn syntes at livet i byen var godt. Andre syntes at landet var bedre. Men viktigst av alt var at alle var enige i at Odongo og Apiyo hadde en fantastisk bestemor!
This story is brought to you by the Global African Storybook Project, an effort to translate the stories of the African Storybook Project into all the languages of the world.
You can view the original story on the ASP website here