Det var en gang en gammel dame som alltid hadde ønsket seg et barn.
Hun tok den beste leirjorda hun kunne finne og begynte å lage en jente.
Jenta som var laget av leire ble til en ekte menneskejente.
Den gamle damen var veldig glad. Hun kalte jenta Akatope. Hun var veldig glad i Akatope.
Akatope ble advart av sin gamle mor om at hun ikke måtte gå ut av hytta, men hun hørte ikke etter. Hver gang moren ikke var klar over det, snek Akatope seg ut for å leke med de andre barna.
En dag da Akatope var ute og lekte med de andre barna, begynte det å regne kraftig.
De andre barna løp til hyttene sine, men da Akatope løp til sin, begynte beina hennes å gå i oppløsning. Hun krøkte seg sammen mellom buskene.
De andre barna fortalte foreldrene sine hva som hadde hendt med Akatope. De var lei seg og sjokkerte.
Da den gamle damen hørte hva som hadde hendt barnet hennes, gråt hun i flere dager. Landsbyboerne bestemte seg for å ta med seg en annen liten jente som hadde blitt foreldreløs til å ta Akatopes plass.
Men det var ikke nødvendig. En stor overraskelse ventet den gamle damen!
Få dager etter at den foreldreløse jenta hadde blitt ønsket velkommen i den gamle damens hjem, banket det på døra.
"Hvem kan det være," undret den gamle damen. Da hun åpnet døra var hun fra seg av begeistring.
Akatope hadde kommet hjem. Men hun var trøtt og syk.
Akatopes gamle mor solgte alt hun eide. Hun brukte pengene til å behandle Akatope. Akatope vokste opp til å bli den vakreste jenta i landsbyen.
This story is brought to you by the Global African Storybook Project, an effort to translate the stories of the African Storybook Project into all the languages of the world.
You can view the original story on the ASP website here