En dag fikk mamma mye frukt.
Siku moja, mama alileta matunda mengi.
«Når kan vi få litt frukt?» spør vi. «Vi skal spise frukten i kveld», sier mamma.
“Tutakula matunda lini?” tunauliza. “Tutakula matunda leo jioni,” mama anasema.
Broren min Rahim er grådig. Han smaker på all frukten. Han spiser mye av den.
Kaka yangu Rahim ni mlafi. Anaonja onja matunda yote. Anakula matunda mengi.
«Se hva Rahim gjorde», roper lillebroren min. «Rahim er slem og egoistisk», sier jeg.
“Angalia Rahim alichokifanya!” mdogo wangu analalamika kwa sauti. “Rahim ni mtundu na mchoyo,” ninasema.
Mamma er sint på Rahim.
Mama amekasirishwa na Rahim.
Vi er også sinte på Rahim. Men Rahim er ikke lei seg.
Sisi pia tumekasirishwa na Rahim. Lakini Rahim haombi msamaha.
«Skal du ikke straffe Rahim?» spør lillebror.
“Hutamwadhibu Rahim?” mdogo wangu anauliza.
«Rahim, du kommer til å angre snart», advarer mamma.
“Rahim, muda si mrefu utajuta,” mama anaonya.
Rahim begynner å føle seg uvel.
Rahim anaanza kuhisi kuumwa.
«Jeg har så vondt i magen», hvisker Rahim.
“Tumbo langu linauma sana,” Rahim ananong’ona.
Mamma visste at dette ville skje. Frukten straffer Rahim!
Mama alijua hili litatokea. Matunda yanamwadhibu Rahim!
Senere sier Rahim unnskyld til oss. «Jeg skal aldri være så grådig igjen», lover han. Vi tror ham alle sammen.
Baadaye, Rahim anatuomba msamaha. “Kamwe sitakuwa mlafi tena,” anaahidi. Na sote tunamwamini.
