Det var en gang en lykkelig familie.
Hapo zamani za kale, paliishi familia yenye furaha.
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Hawakugombana hata kidogo. Watoto waliwasaidia wazazi nyumbani na shambani.
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Lakini, walikatazwa kwenda karibu na moto.
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Walifanya kazi zao zote usiku. Hii ni kwa sababu walikuwa wameumbwa kwa nta.
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Lakini, kijana mmoja alitamani kwenda nje wakati wa mchana.
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Siku moja tamaa ya kwenda nje ikazidi. Wenzake wakamwonya asiende juani. Lakini, hakusikia.
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Aliyeyuka kwa sababu joto lilikuwa kali.
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Watoto wa nta walihuzunika walipoona kaka yao akiyeyuka.
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Wakapanga jambo fulani. Walichukua nta iliyoyeyuka wakatengeza ndege.
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Wakamweka ndege huyo juu ya mlima mrefu.
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Jua lilipochomoza asubuhi, akapeperuka akiimba kwa furaha.
