For lenge, lenge siden gikk tre jenter ut for å samle ved.
Hapo zamani za kale, wasichana watatu walienda kukusanya kuni.
Det var en varm dag, så de gikk ned til elven for å svømme. De lekte og plasket og svømte i vannet.
Ilikuwa ni siku yenye jua kali na wakaamua kwenda mtoni kuogelea. Wakaogelea huku wakicheza na kurushiana maji.
Plutselig merket de at det var blitt sent. De skyndte seg tilbake til landsbyen.
Ghafla waligundua kuwa muda umekwenda. Wakaharakisha kurudi nyumbani.
Da de var nesten hjemme, la Nozibele hånden på halsen. Hun hadde glemt halsbåndet! «Vær så snill å dra tilbake sammen med meg!» tryglet hun venninnene sine. Men venninnene hennes sa at det var for sent.
Walipokuwa wanakaribia kufika nyumbani, Nozibele akajishika shingoni. Alikuwa amesahau shanga zake! “Tafadhali turudini!” aliwasihi rafiki zake. Lakini rafiki zake wakasema tumechelewa.
Så Nozibele gikk tilbake til elven alene. Hun fant halsbåndet og skyndte seg hjem. Men hun gikk seg vill i mørket.
Kwa hiyo Nozibele akarudi mwenyewe mtoni. Akapata shanga zake na akakimbia kurudi nyumbani. Lakini akapotea gizani.
I det fjerne så hun lys som kom fra en hytte. Hun løp mot hytta og banket på døra.
Kwa mbali akaona mwanga unatoka kwenye nyumba. Akakimbilia kwenye nyumba na kugonga mlango.
Så forundret hun ble da det var en hund som åpnet døra og sa: «Hva er det du vil?» «Jeg har gått meg vill og trenger et sted å sove», sa Nozibele. «Kom inn, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele gikk inn.
Akastaajabu kumwona mbwa akifungua mlango na akasema, “Unataka nini?” “Nimepotea na ninatafuta sehemu ya kulala,” akasema Nozibele. “Ingia ndani, la sivyo nitakung’ata!” mbwa akamwambia. Nozibele akaingia ndani.
Da sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men jeg har aldri lagd mat til en hund før», svarte hun. «Lag mat, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele lagde litt mat til hunden.
Da sa hunden: «Re opp sengen for meg!» Nozibele svarte: «Jeg har aldri redd opp sengen for en hund.» «Re opp sengen, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele redde opp sengen.
Hver dag måtte hun lage mat og feie og gjøre rent for hunden. Så en dag sa hunden: «Nozibele, i dag må jeg besøke noen venner. Fei huset, lag mat og gjør rent før jeg kommer tilbake.»
Akawa kila siku anampikia, anamfulia na kumfagilia mbwa. Siku moja mbwa akasema, “Nozibele, leo naenda kuwatembelea rafiki zangu. Fagia nyumba, pika chakula na osha vitu vyangu kabla sijarudi.”
Så snart hunden var dratt, tok Nozibele tre hårstrå fra hodet sitt. Hun la ett hårstrå under sengen, ett bak døra og ett i innhegningen. Så løp hun hjem så fort hun orket.
Mara baada tu ya mbwa kuondoka, Nozibele akanyofoa nywele tatu kutoka kwenye kichwa chake. Akaweka unywele mmoja chini ya kitanda, mmoja nyuma ya mlango, na mwingine akauweka kwenye uzio wa nyumba. Halafu, akakimbia kuelekea nyumbani kwa nguvu zote.
Da hunden kom tilbake, lette han etter Nozibele. «Nozibele, hvor er du?» ropte han. «Jeg er her, under sengen», sa det første hårstrået. «Jeg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Jeg er her, i innhegningen», sa det tredje hårstrået.
Mbwa aliporudi akaanza kumtafuta Nozibele. “Nozibele, uko wapi?” akapiga kelele. “Niko hapa, chini ya kitanda,” unywele wa kwanza ukajibu. “Nipo hapa nyuma ya mlango,” unywele wa pili ukajibu. “Niko hapa kwenye uzio,” unywele wa tatu ukajibu.
Da skjønte hunden at Nozibele hadde lurt ham. Så han løp og løp hele veien til landsbyen. Men der ventet brødrene til Nozibele med store kjepper. Hunden snudde seg og løp bort, og han har ikke blitt sett siden.
Mbwa akagundua kuwa Nozibele amemkimbia. Kwa hiyo akakimbia kuelekea kijijini. Kaka zake Nozibele walikuwa wakimsubiri na fimbo. Mbwa alipowaona akageuka na kukimbia, na hajawahi kuonekana tena.
