Last ned PDF
Tilbake til fortellingene

Sakimas sang Sakimas sang Sakimas song
Next page

Skrevet av Ursula Nafula

Illustrert av Peris Wachuka

Oversatt av Espen Stranger-Johannessen

Språk bokmål

Nivå Nivå 3

Spill av fortellingen


Sakima bodde sammen med foreldrene sine og sin fire år gamle søster. De bodde på eiendommen til en rik mann. Hytta deres hadde stråtak og lå ved enden av en rad med trær.

Sakima bodde sammen med foreldrene sine og sin fire år gamle søster. De bodde på eiendommen til en rik mann. Hytta deres hadde stråtak og lå ved enden av en rad med trær.

Sakima budde saman med foreldra sine og sin fire år gamle syster. Dei budde på eigedomen til ein rik mann. Hytta deira hadde stråtak og låg ved enden av ei rad med tre.

Previous page Next page

Da Sakima var tre år gammel, ble han syk og mistet synet. Sakima var en gutt med talenter.

Da Sakima var tre år gammel, ble han syk og mistet synet. Sakima var en gutt med talenter.

Då Sakima var tre år gammal, vart han sjuk og miste synet. Sakima var ein gut med talentar.

Previous page Next page

Sakima kunne mange ting som andre seksåringer ikke kunne. For eksempel kunne han sitte med eldre landsbymedlemmer og diskutere viktige saker.

Sakima kunne mange ting som andre seksåringer ikke kunne. For eksempel kunne han sitte med eldre landsbymedlemmer og diskutere viktige saker.

Sakima kunne mange ting som andre seksåringar ikkje kunne. Til dømes kunne han sitja med eldre landsbymedlemmar og diskutera viktige saker.

Previous page Next page

Sakimas foreldre jobbet i huset til den rike mannen. De dro tidlig om morgenen og kom tilbake sent på kvelden. Sakima ble igjen sammen med lillesøstera si.

Sakimas foreldre jobbet i huset til den rike mannen. De dro tidlig om morgenen og kom tilbake sent på kvelden. Sakima ble igjen sammen med lillesøstera si.

Sakimas foreldre jobba i huset til den rike mannen. Dei drog tidleg om morgonen og kom tilbake seint på kvelden. Sakima vart igjen saman med veslesyster si.

Previous page Next page

Sakima elsket å synge sanger. En dag spurte moren hans ham: "Hvor har du lært disse sangene, Sakima?"

Sakima elsket å synge sanger. En dag spurte moren hans ham: "Hvor har du lært disse sangene, Sakima?"

Sakima elska å synga songar. Ein dag spurde mora hans han: "Kor har du lært desse songane, Sakima?"

Previous page Next page

Sakima svarte: "De kommer bare, mamma. Jeg hører dem i hodet mitt og så synger jeg."

Sakima svarte: "De kommer bare, mamma. Jeg hører dem i hodet mitt og så synger jeg."

Sakima svara: "Dei kjem berre, mamma. Eg høyrer dei i hovudet mitt og så syng eg."

Previous page Next page

Sakima likte å synge for lillesøstera si, særlig hvis hun var sulten. Søstera hans pleide å høre på at han sang yndlingssangen sin. Hun beveget seg til den lindrende låten.

Sakima likte å synge for lillesøstera si, særlig hvis hun var sulten. Søstera hans pleide å høre på at han sang yndlingssangen sin. Hun beveget seg til den lindrende låten.

Sakima likte å synga for veslesyster si, særleg viss ho var svolten. Syster hans pleidde å høyra på at han song yndlingssongen sin. Ho rørde seg til den lindrande låten.

Previous page Next page

"Kan du synge den igjen og igjen, Sakima?" pleide søstera hans å be ham. Sakima aksepterte og sang den igjen og igjen.

"Kan du synge den igjen og igjen, Sakima?" pleide søstera hans å be ham. Sakima aksepterte og sang den igjen og igjen.

"Kan du synga han igjen og igjen, Sakima?" pleidde syster hans å be han. Sakima aksepterte og song han igjen og igjen.

Previous page Next page

En kveld da foreldrene hans kom hjem, var de veldig stille. Sakima visste at noe var galt.

En kveld da foreldrene hans kom hjem, var de veldig stille. Sakima visste at noe var galt.

Ein kveld då foreldra hans kom heim, var dei veldig stille. Sakima visste at noko var gale.

Previous page Next page

"Hva er i veien, mamma, pappa?" spurte Sakima. Sakima fikk vite at den rike mannens sønn var borte. Mannen var veldig lei seg og ensom.

"Hva er i veien, mamma, pappa?" spurte Sakima. Sakima fikk vite at den rike mannens sønn var borte. Mannen var veldig lei seg og ensom.

"Kva er i vegen, mamma, pappa?" spurde Sakima. Sakima fekk vita at sonen til den rike mannen var borte. Mannen var veldig lei seg og einsam.

Previous page Next page

"Jeg kan synge for ham. Kanskje han blir glad igjen", sa Sakima til foreldrene sine. Men foreldrene hans avfeide ham. "Han er veldig rik. Du er bare en blind gutt. Tror du sangen din kommer til å hjelpe ham?"

"Jeg kan synge for ham. Kanskje han blir glad igjen", sa Sakima til foreldrene sine. Men foreldrene hans avfeide ham. "Han er veldig rik. Du er bare en blind gutt. Tror du sangen din kommer til å hjelpe ham?"

"Eg kan synga for han. Kanskje han vert glad igjen", sa Sakima til foreldra sine. Men foreldra hans avfeia han. "Han er veldig rik. Du er berre ein blind gut. Trur du songen din kjem til å hjelpa han?"

Previous page Next page

Likevel ga ikke Sakima opp. Lillesøstera hans støttet ham. Hun sa: "Sakimas sanger er lindrende når jeg er sulten. De kommer til å virke lindrende på den rike mannen også."

Likevel ga ikke Sakima opp. Lillesøstera hans støttet ham. Hun sa: "Sakimas sanger er lindrende når jeg er sulten. De kommer til å virke lindrende på den rike mannen også."

Likevel gav ikkje Sakima opp. Veslesyster hans støtta han. Ho sa: "Sakimas songar er lindrande når eg er svolten. Dei kjem til å verka lindrande på den rike mannen òg."

Previous page Next page

Neste dag ba Sakima lillesøstera si om å lede ham til huset til den rike mannen.

Neste dag ba Sakima lillesøstera si om å lede ham til huset til den rike mannen.

Neste dag bad Sakima veslesyster si om å leia han til huset til den rike mannen.

Previous page Next page

Han stod nedenfor et stort vindu og begynte å synge favorittsangen sin. Sakte begynte hodet til den rike mannen å vise seg gjennom det store vinduet.

Han stod nedenfor et stort vindu og begynte å synge favorittsangen sin. Sakte begynte hodet til den rike mannen å vise seg gjennom det store vinduet.

Han stod nedanfor eit stort vindauge og byrja å synga favorittsongen sin. Sakte byrja hovudet til den rike mannen å visa seg gjennom det store vindauget.

Previous page Next page

Arbeiderne stoppet det de holdt på med. De hørte på Sakimas vakre sang. Men én mann sa: "Ingen har vært i stand til å trøste sjefen. Tror denne blinde gutten at han kan trøste ham?"

Arbeiderne stoppet det de holdt på med. De hørte på Sakimas vakre sang. Men én mann sa: "Ingen har vært i stand til å trøste sjefen. Tror denne blinde gutten at han kan trøste ham?"

Arbeidarane stoppa det dei halde på med. Dei høyrde på Sakimas vene song. Men éin mann sa: "Ingen har vore i stand til å trøysta sjefen. Trur denne blinde guten at han kan trøysta han?"

Previous page Next page

Sakima var ferdig med å synge sangen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skyndte seg ut og sa: "Vær så snill og syng igjen."

Sakima var ferdig med å synge sangen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skyndte seg ut og sa: "Vær så snill og syng igjen."

Sakima var ferdig med å synga songen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skunda seg ut og sa: "Vêr så snill og syng igjen."

Previous page Next page

I samme øyeblikk kom det to menn bærende på en båre. De hadde funnet den rike mannens sønn banket opp og forlatt i veikanten.

I samme øyeblikk kom det to menn bærende på en båre. De hadde funnet den rike mannens sønn banket opp og forlatt i veikanten.

I same augneblunk kom det to menn berande på ei båre. Dei hadde funne sonen til den rike mannen banka opp og forlate i vegkanten.

Previous page Next page

Den rike mannen var veldig glad for å se sønnen sin igjen. Han belønnet Sakima for at han trøstet ham. Han tok sønnen sin og Sakima med til sykehuset slik at Sakima kunne få synet tilbake.

Den rike mannen var veldig glad for å se sønnen sin igjen. Han belønnet Sakima for at han trøstet ham. Han tok sønnen sin og Sakima med til sykehuset slik at Sakima kunne få synet tilbake.

Den rike mannen var veldig glad for å sjå sonen sin igjen. Han lønte Sakima for at han trøysta han. Han tok sonen sin og Sakima med til sjukehuset slik at Sakima kunne få synet tilbake. * License: [CC-BY] * Text: Ursula Nafula * Illustration: Peris Wachuka * Translation: Espen Stranger-Johannessen * Language: nn

Previous page Story credits

Skrevet av: Ursula Nafula
Illustrert av: Peris Wachuka
Oversatt av: Espen Stranger-Johannessen
Språk: bokmål
Nivå 3
Kilde: Sakima's song fra African Storybook
Creative Commons License
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 4.0 International Lisens.
Valgmuligheter
Tilbake til fortellingene Last ned PDF