Last ned PDF
Tilbake til fortellingene

Eselbarnet Eselbarnet Eselbarnet

Skrevet av Lindiwe Matshikiza

Illustrert av Meghan Judge

Oversatt av Espen Stranger-Johannessen

Språk bokmål

Nivå Nivå 3

Spill av fortellingen

Automatisk spilling av fortellingen


Det var ei lita jente som først så den mystiske skikkelsen i det fjerne.

Det var ei lita jente som først så den mystiske skikkelsen i det fjerne.

Det var ei lita jente som først såg den mystiske skikkelsen i det fjerne.


Etter hvert som skikkelsen kom nærmere, så hun at det var en høygravid kvinne.

Etter hvert som skikkelsen kom nærmere, så hun at det var en høygravid kvinne.

Etter kvart som skikkelsen kom nærare, såg ho at det var ei høggravid kvinne.


Sjenert, men modig gikk den lille jenta nærmere kvinnen. “Vi må beholde henne her hos oss”, bestemte de som var med den lille jenta. “Vi skal beskytte henne og barnet hennes.”

Sjenert, men modig gikk den lille jenta nærmere kvinnen. "Vi må beholde henne her hos oss", bestemte de som var med den lille jenta. "Vi skal beskytte henne og barnet hennes."

Sjenert, men modig gjekk den vesle jenta nærare kvinna. "Vi må halda på ho her hos oss", bestemte dei som var med den vesle jenta. "Vi skal verna ho og barnet hennar."


Barnet var snart på vei. “Trykk!” “Hent pledd!” “Vann!” “Tryyyykk!”

Barnet var snart på vei. "Trykk!" "Hent pledd!" "Vann!" "Tryyyykk!"

Barnet var snart på veg. "Trykk!" "Hent pledd!" "Vatn!" "Tryyyykk!"


Men da de fikk se babyen, vek alle tilbake i sjokk. “Et esel?”

Men da de fikk se babyen, vek alle tilbake i sjokk. "Et esel?"

Men då dei fekk sjå babyen, veik alle tilbake i sjokk. "Eit esel?"


Alle sammen begynte å krangle. “Vi sa vi skulle beskytte mor og barn, og det skal vi gjøre”, sa noen. “Men de kommer til å bringe ulykke!” sa andre.

Alle sammen begynte å krangle. "Vi sa vi skulle beskytte mor og barn, og det skal vi gjøre", sa noen. "Men de kommer til å bringe ulykke!" sa andre.

Alle saman byrja å krangla. "Vi sa vi skulle verna mor og barn, og det skal vi gjera", sa nokon. "Men dei kjem til å bringa ulukke!" sa andre.


Og slik var det at kvinnen ble alene igjen. Hun lurte på hva hun skulle gjøre med dette rare barnet. Hun lurte på hva hun skulle gjøre med seg selv.

Og slik var det at kvinnen ble alene igjen. Hun lurte på hva hun skulle gjøre med dette rare barnet. Hun lurte på hva hun skulle gjøre med seg selv.

Og slik var det at kvinna vart åleine igjen. Ho lurte på kva ho skulle gjera med dette rare barnet. Ho lurte på kva ho skulle gjera med seg sjølv.


Men til slutt godtok hun at han var hennes barn og at hun var moren hans.

Men til slutt godtok hun at han var hennes barn og at hun var moren hans.

Men til slutt godtok ho at han var barnet hennar og at ho var mora hans.


Hvis bare barnet hadde beholdt den lille størrelsen, hadde alt kanskje vært annerledes. Men eselbarnet vokste og vokste helt til han ikke lenger fikk plass på morens rygg. Og uansett hvor hardt han forsøkte, klarte han ikke å oppføre seg som et menneske. Moren hans var ofte sliten og frustrert. Noen ganger satte hun ham til å gjøre arbeid som var ment for dyr.

Hvis bare barnet hadde beholdt den lille størrelsen, hadde alt kanskje vært annerledes. Men eselbarnet vokste og vokste helt til han ikke lenger fikk plass på morens rygg. Og uansett hvor hardt han forsøkte, klarte han ikke å oppføre seg som et menneske. Moren hans var ofte sliten og frustrert. Noen ganger satte hun ham til å gjøre arbeid som var ment for dyr.

Viss berre barnet hadde halde på den vesle storleiken, hadde alt kanskje vore annleis. Men eselbarnet voks og voks heilt til han ikkje lenger fekk plass på ryggen til mora. Og uansett kor hardt han freista, klarte han ikkje å oppføra seg som eit menneske. Mora hans var ofte sliten og frustrert. Nokre gongar sette ho han til å gjera arbeid som var meint for dyr.


Esel ble fylt av forvirring og sinne. Han kunne ikke gjøre ditt og han kunne ikke gjøre datt. Han kunne ikke være på én måte og han kunne ikke være på en annen måte. Han ble så sint at han en dag sparket ned huset til moren sin.

Esel ble fylt av forvirring og sinne. Han kunne ikke gjøre ditt og han kunne ikke gjøre datt. Han kunne ikke være på én måte og han kunne ikke være på en annen måte. Han ble så sint at han en dag sparket ned huset til moren sin.

Esel vart fylt av forvirring og sinne. Han kunne ikkje gjera ditt og han kunne ikkje gjera datt. Han kunne ikkje vera på éin måte og han kunne ikkje vera på ein annan måte. Han vart så sint at han ein dag sparka ned huset til mora si.


Esel skammet seg. Han begynte å løpe vekk så fort han kunne.

Esel skammet seg. Han begynte å løpe vekk så fort han kunne.

Esel skamma seg. Han byrja å springe vekk så fort han kunne.


Når han hadde sluttet å løpe, var det blitt kveld, og Esel hadde gått seg vill. “I-a”, hvisket han inn i mørket. “I-a?” lød ekkoet. Han var alene. Han krøket seg sammen til en liten ball og falt i en dyp og forstyrret søvn.

Når han hadde sluttet å løpe, var det blitt kveld, og Esel hadde gått seg vill. "I-a", hvisket han inn i mørket. "I-a?" lød ekkoet. Han var alene. Han krøket seg sammen til en liten ball og falt i en dyp og forstyrret søvn.

Når han hadde slutta å springe, var det vorte kveld, og Esel hadde gått seg vill. "I-a", kviskra han inn i mørket. "I-a?" lydde ekkoet. Han var åleine. Han krøkte seg saman til ein liten ball og fall i ein djup og forstyrra søvn.


Esel våknet opp til en merkelig gammel mann som stirret ned på ham. Han så inn i den gamle mannens øyne og begynte å kjenne et snev av håp.

Esel våknet opp til en merkelig gammel mann som stirret ned på ham. Han så inn i den gamle mannens øyne og begynte å kjenne et snev av håp.

Esel vakna opp til ein merkeleg gammal mann som stira ned på han. Han såg inn i auga til den gamle mannen og byrja å kjenna ein snev av håp.


Esel dro for å bo med den gamle mannen, som lærte ham mange forskjellige måter å overleve på. Esel lyttet og lærte, og det gjorde den gamle mannen også. De hjalp hverandre og de lo sammen.

Esel dro for å bo med den gamle mannen, som lærte ham mange forskjellige måter å overleve på. Esel lyttet og lærte, og det gjorde den gamle mannen også. De hjalp hverandre og de lo sammen.

Esel drog for å bu med den gamle mannen, som lærte han mange ulike måtar å overleva på. Esel lytta og lærte, og det gjorde den gamle mannen òg. Dei hjelpte kvarandre og dei lo saman.


En morgen ba den gamle mannen Esel om å bære ham opp til toppen av et fjell.

En morgen ba den gamle mannen Esel om å bære ham opp til toppen av et fjell.

Ein morgon bad den gamle mannen Esel om å bera han opp til toppen av eit fjell.


Høyt oppe blant skyene sovnet de. Esel drømte at moren hans var syk og ropte på ham. Og da han våknet …

Høyt oppe blant skyene sovnet de. Esel drømte at moren hans var syk og ropte på ham. Og da han våknet …

Høgt oppe blant skyene sovna dei. Esel drøymde at mora hans var sjuk og ropte på han. Og då han vakna …


… hadde skyene forsvunnet, i likhet med vennen hans, den gamle mannen.

… hadde skyene forsvunnet, i likhet med vennen hans, den gamle mannen.

… hadde skyene forsvunne, liksom venen hans, den gamle mannen.


Esel visste omsider hva han skulle gjøre.

Esel visste omsider hva han skulle gjøre.

Esel visste endeleg kva han skulle gjera.


Esel fant moren sin som var alene, og sørget over tapet av barnet sitt. De stirret på hverandre lenge. Og så klemte de hverandre veldig hardt.

Esel fant moren sin som var alene, og sørget over tapet av barnet sitt. De stirret på hverandre lenge. Og så klemte de hverandre veldig hardt.

Esel fann mora si som var åleine, og sørgde over tapet av barnet sitt. Dei stira på kvarandre lengje. Og så klemde dei kvarandre veldig hardt.


Eselbarnet og moren hans har utviklet seg i fellesskap og funnet mange måter å leve side ved side. Sakte men sikkert har andre familier begynt å slå seg ned rundt dem.

Eselbarnet og moren hans har utviklet seg i fellesskap og funnet mange måter å leve side ved side. Sakte men sikkert har andre familier begynt å slå seg ned rundt dem.

Eselbarnet og mora hans har utvikla seg i fellesskap og funne mange måtar å leva side ved side. Sakte men sikkert har andre familiar begynt å slå seg ned rundt dei.


Skrevet av: Lindiwe Matshikiza
Illustrert av: Meghan Judge
Oversatt av: Espen Stranger-Johannessen
Språk: bokmål
Nivå 3
Kilde: Donkey Child fra African Storybook
Creative Commons License
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 4.0 International Lisens.
Valgmuligheter
Tilbake til fortellingene Last ned PDF