Last ned PDF
Tilbake til fortellingene

Anansi og visdommen Anansi og visdommen Anansi og visdomen

Skrevet av Ghanaian folktale

Illustrert av Wiehan de Jager

Oversatt av Finn Stranger-Johannessen

Språk bokmål

Nivå Nivå 3

Spill av fortellingen

Automatisk spilling av fortellingen


For lenge, lenge siden visste ikke folk noen ting. De visste ikke hvordan man dyrket jorda, de kunne ikke veve tøy eller lage redskaper av jern. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all verdens visdom. Han gjemte den i en leirkrukke.

For lenge, lenge siden visste ikke folk noen ting. De visste ikke hvordan man dyrket jorda, de kunne ikke veve tøy eller lage redskaper av jern. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all verdens visdom. Han gjemte den i en leirkrukke.

For lenge, lenge sidan visste ikkje folk nokon ting. Dei visste ikkje korleis ein dyrka jorda, dei kunne ikkje veva tøy eller laga reiskapar av jarn. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all visdomen i verda. Han gøymde den i ei leirkrukke.


En dag bestemte Nyame seg for å gi krukka med visdom til Anansi. Hver gang Anansi så i krukka lærte han noe nytt. Det var spennende!

En dag bestemte Nyame seg for å gi krukka med visdom til Anansi. Hver gang Anansi så i krukka lærte han noe nytt. Det var spennende!

Ein dag bestemte Nyame seg for å gje krukka med visdom til Anansi. Kvar gong Anansi såg i krukka lærde han noko nytt. Det var spennande!


Grådige Anansi tenkte: “Jeg gjemmer krukka i toppen av et høyt tre. Sånn kan jeg ha den helt for meg selv!” Han spant en langt tråd, bandt den rundt leirkrukka og knyttet den om livet. Og begynte å klatre. Men det var vanskelig å klatre i treet med krukka som slo borti knærne hans hele tiden.

Grådige Anansi tenkte: "Jeg gjemmer krukka i toppen av et høyt tre. Sånn kan jeg ha den helt for meg selv!" Han spant en langt tråd, bandt den rundt leirkrukka og knyttet den om livet. Og begynte å klatre. Men det var vanskelig å klatre i treet med krukka som slo borti knærne hans hele tiden.

Grådige Anansi tenkte: "Eg gøymer krukka i toppen av eit høgt tre. Sånn kan eg ha han heilt for meg sjølv!" Han spann ein langt tråd, batt han rundt leirkrukka og knytte han om livet. Og byrja å klatra. Men det var vanskelig å klatra i treet med krukka som slo borti knea hans heile tida.


Den lille sønnen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. “Hadde det ikke vært lettere å klatre med krukka på ryggen i stedet?” sa han. Anansi prøvde å binde fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og da ble det jo mye lettere.

Den lille sønnen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. "Hadde det ikke vært lettere å klatre med krukka på ryggen i stedet?" sa han. Anansi prøvde å binde fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og da ble det jo mye lettere.

Den vesle sonen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. "Hadde det ikkje vore lettare å klatra med krukka på ryggen i staden?" sa han. Anansi prøvde å binda fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og då vart det jo mykje lettare.


Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stusset han og tenkte: “Det var jo jeg som skulle ha all denne visdommen, men nå var sønnen min lurere enn meg!” Anansi ble så sint at han kastet krukka ned fra treet.

Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stusset han og tenkte: "Det var jo jeg som skulle ha all denne visdommen, men nå var sønnen min lurere enn meg!" Anansi ble så sint at han kastet krukka ned fra treet.

Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stussa han og tenkte: "Det var jo eg som skulle ha all denne visdomen, men no var sonen min lurare enn meg!" Anansi vart så sinna at han kasta krukka ned frå treet.


Den gikk i tusen knas på bakken. Da ble det fritt for alle å dele visdommen. Og sånn lærte folk å dyrke jorda, veve klær og lage redskaper av jern, og alle de andre tingene folk vet hvordan de skal lage.

Den gikk i tusen knas på bakken. Da ble det fritt for alle å dele visdommen. Og sånn lærte folk å dyrke jorda, veve klær og lage redskaper av jern, og alle de andre tingene folk vet hvordan de skal lage.

Ho gjekk i tusen knas på bakken. Då vart det fritt for alle å dela visdomen. Og sånn lærte folk å dyrka jorda, veva klede og laga reiskapar av jarn, og alle dei andre tinga folk veit korleis dei skal laga.


Skrevet av: Ghanaian folktale
Illustrert av: Wiehan de Jager
Oversatt av: Finn Stranger-Johannessen
Språk: bokmål
Nivå 3
Kilde: Anansi and Wisdom fra African Storybook
Creative Commons License
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 International Lisens.
Valgmuligheter
Tilbake til fortellingene Last ned PDF