Tidlig en morgen ropte bestemoren til Vusi på ham: «Vusi, vær snill og ta med dette egget til foreldrene dine. De vil lage en stor kake til bryllupet til søstera di.»
Early one morning Vusi’s granny
called him, “Vusi, please take this
egg to your parents. They want to
make a large cake for your sister’s
wedding.”
På vei til foreldrene sine møtte Vusi to gutter som plukket frukt. Én gutt snappet egget fra Vusi og kastet det på et tre. Egget knuste.
On his way to his parents, Vusi met
two boys picking fruit. One boy
grabbed the egg from Vusi and shot
it at a tree. The egg broke.
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Det egget var ment for en kake. Kaka var til bryllupet til søstera mi. Hva kommer søstera mi til å si hvis det ikke blir noen bryllupskake?»
“What have you done?” cried Vusi.
“That egg was for a cake. The cake
was for my sister’s wedding. What
will my sister say if there is no
wedding cake?”
Guttene var lei seg for at de ertet Vusi. «Vi kan ikke hjelpe deg med kaka, men her er en kjepp til søstera di», sa den ene. Vusi fortsatte på reisen.
The boys were sorry for teasing
Vusi.
“We can’t help with the cake, but
here is a walking stick for your
sister,” said one.
Vusi continued on his journey.
På veien møtte han to menn som bygget et hus. «Kan vi bruke den sterke kjeppen?» spurte den ene. Men kjeppen var ikke sterk nok for bygningen, så den knakk.
Along the way he met two men
building a house. “Can we use that
strong stick?” asked one.
But the stick was not strong enough
for building, and it broke.
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Den kjeppen var en gave til søstera mi. Fruktplukkerne ga meg den kjeppen fordi de knuste egget som var ment for kaka. Kaka var ment for bryllupet til søstera mi. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave. Hva kommer søstera mi til å si?»
“What have you done?” cried Vusi.
“That stick was a gift for my sister.
The fruit pickers gave me the stick
because they broke the egg for the
cake. The cake was for my sister’s
wedding. Now there is no egg, no
cake, and no gift. What will my
sister say?”
Bygningsarbeiderne var lei seg for at de knakk kjeppen. «Vi kan ikke hjelpe deg med kaka, men her er litt halmtekke for huset til søstera di», sa den ene. Og slik fortsatte Vusi på reisen.
The builders were sorry for breaking
the stick.
“We can’t help with the cake, but
here is some thatch for your sister,”
said one.
And so Vusi continued on his
journey.
På veien møtte Vusi en bonde og ei ku. «For noe deilig halm, kan jeg få en smakebit?» spurte kua. Men halmen smakte så godt at kua spiste opp alt!
Along the way, Vusi met a farmer
and a cow. “What delicious thatch,
can I have a nibble?” asked the cow.
But the thatch was so tasty that the
cow ate it all!
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Den halmen var en gave til søstera mi. Bygningsarbeiderne ga meg den halmen fordi de knakk kjeppen fra fruktplukkerne. Fruktplukkerne ga meg kjeppen fordi de knuste egget ment for kaka til søstera mi. Kaka var ment for bryllupet til søstera mi. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave. Hva kommer søstera mi til å si?»
“What have you done?” cried Vusi.
“That thatch was a gift for my
sister. The builders gave me the
thatch because they broke the stick
from the fruit pickers. The fruit
pickers gave me the stick because
they broke the egg for my sister’s
cake. The cake was for my sister’s
wedding. Now there is no egg, no
cake, and no gift. What will my
sister say?”
Kua var lei seg for at hun var grådig. Bonden ble enig i at kua skulle følge med Vusi som en gave til søstera hans. Og slik fortsatte Vusi.
The cow was sorry she was greedy.
The farmer agreed that the cow
could go with Vusi as a gift for his
sister. And so Vusi carried on.
Men kua sprang tilbake til bonden rundt middagstid. Og Vusi gikk seg vill på reisen. Han kom fram veldig sent til bryllupet til søstera si. Gjestene var allerede i gang med å spise.
But the cow ran back to the farmer
at supper time.
And Vusi got lost on his journey.
He arrived very late for his sister’s
wedding. The guests were already
eating.
«Hva skal jeg gjøre?» ropte Vusi. «Den kua som sprang bort, var en gave til gjengjeld for halmen som bygningsarbeiderne ga meg. Bygningsarbeiderne ga meg halmen fordi de knakk kjeppen fra fruktplukkerne. Fruktplukkerne ga meg kjeppen fordi de knuste egget som var ment for kaka. Kaka var ment for bryllupet. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave.»
“What shall I do?” cried Vusi.
“The cow that ran away was a gift,
in return for the thatch the builders
gave me. The builders gave me the
thatch because they broke the stick
from the fruit pickers. The fruit
pickers gave me the stick because
they broke the egg for the cake.
The cake was for the wedding. Now
there is no egg, no cake, and no
gift.”
Søstera til Vusi tenkte en stund, så sa hun: «Vusi, kjære bror, jeg bryr meg virkelig ikke om gaver. Jeg bryr meg ikke en gang om kaka! Vi er alle sammen samlet her, så jeg er glad. Så ta på deg noen fine klær, og la oss feire denne dagen!» Så det var det Vusi gjorde.
Vusi’s sister thought for a while,
then she said,
“Vusi my brother, I don’t really care
about gifts. I don’t even care about
the cake! We are all here together, I
am happy. Now put on your smart
clothes and let’s celebrate this
day!”
And so that’s what Vusi did.