Odongo og Apiyo bodde i byen med faren sin. De så fram til ferien. Ikke bare fordi skolen var slutt, men fordi de skulle besøke bestemoren sin. Hun bodde i en fiskerlandsby nær en stor innsjø.
Odongo and Apiyo lived in the city with their father.
They looked forward to the holidays. Not just because school was closed, but because they went to visit their grandmother. She lived in a fishing village near a large lake.
Odongo og Apiyo var begeistret fordi det var på tide å besøke bestemor igjen. Kvelden før pakket de veskene sine og gjorde seg klare for den lange reisen til landsbyen hennes. De fikk ikke sove, og de snakket hele natten om ferien.
Odongo and Apiyo were excited because it was time to visit their grandmother again.
The night before, they packed their bags and got ready for the long journey to her village. They could not sleep and talked the whole night about the holiday.
Tidlig neste morgen dro de til landsbyen i bilen til faren sin. De kjørte forbi fjell, ville dyr og teplantasjer. De telte biler og sang sanger.
Early the next morning, they left for the village in their father’s car.
They drove past mountains, wild animals and tea plantations. They counted cars and sang songs.
Etter en stund ble barna trøtte og sovnet.
After a while, the children were tired and fell asleep.
Faren vekket Odongo og Apiyo idet de ankom landsbyen. De fant Nyar-Kanyada, bestemoren sin, som hvilte på en matte under et tre. På luo betyr Nyar-Kanyada «datteren til Kanyada-folket.» Hun var en sterk og vakker kvinne.
Father woke up Odongo and Apiyo as they arrived in the village.
They found Nyar-Kanyada, their grandmother, resting on a mat under a tree.
Nyar-Kanyada in Luo, means ‘daughter of the people of Kanyada’. She was a strong and beautiful woman.
Nyar-Kanyada ønsket dem velkommen og danset rundt i rommet mens hun sang av glede. Barnebarna hennes var begeistret over å overrekke gavene de hadde tatt med fra byen. «Åpne min gave først», sa Odongo. «Nei, min gave først!» sa Apiyo.
Nyar-Kanyada welcomed them into the house and danced around the room singing with joy.
Her grandchildren were excited to give her the presents they brought from the city.
“First open my gift,” said Odongo.
“No, my gift first!” said Apiyo.
Etter at hun hadde åpnet gavene, velsignet Nyar-Kanyada barnebarna sine på tradisjonelt vis.
After she opened the presents, Nyar-Kanyada blessed her grandchildren in a traditional way.
Så gikk Odongo og Apiyo ut. De jagde sommerfugler og fugler.
Then Odongo and Apiyo went outside. They chased butterflies and birds.
De klatret i trær og plasket i vannet i innsjøen.
They climbed trees and splashed in the water of the lake.
Da det ble mørkt, gikk de tilbake til huset for å spise middag. Før de ble ferdige med å spise begynte de å falle i søvn!
When it was dark they returned to the house for dinner. Before they could finish eating, they were falling asleep!
Dagen etter kjørte faren deres tilbake til byen og lot dem bli igjen hos Nyar-Kanyada.
The next day, the children’s father drove back to the city leaving them with Nyar-Kanyada.
Odongo og Apiyo hjalp bestemoren sin med gjøremålene i huset. De hentet vann og ved. De samlet egg fra hønene og plukket grønnsaker fra kjøkkenhagen.
Odongo and Apiyo helped their grandmother with household chores. They fetched water and firewood. They collected eggs from the chickens and picked greens from the garden.
Nyar-Kanyada lærte barnebarna sine hvordan de skulle lage myk ugali for å spise sammen med en gryterett. Hun viste dem hvordan de skulle lage kokosris for å spise sammen med grillet fisk.
Nyar-Kanyada taught her grandchildren to make soft ugali to eat with stew. She showed them how to make coconut rice to eat with roast fish.
En morgen tok Odongo kuene til bestemoren sin ut for å beite. De løp inn på gården til en nabo. Bonden ble sint på Odongo. Han truet med å beholde kuene siden de spiste avlingen hans. Etter den dagen sørget gutten for at kuene ikke skapte trøbbel igjen.
One morning, Odongo took his grandmother’s cows to graze. They ran onto a neighbour’s farm.
The farmer was angry with Odongo. He threatened to keep the cows for eating his crops. After that day, the boy made sure that the cows did not get into trouble again.
En annen dag dro barna til markedsplassen sammen med Nyar-Kanyada. Hun hadde en bod der hun solgte grønnsaker, sukker og såpe. Apiyo likte å fortelle kundene prisen på varene. Odongo pakket varene som kundene kjøpte.
On another day, the children went to the marketplace with Nyar-Kanyada. She had a stall selling vegetables, sugar and soap.
Apiyo liked to tell customers the price of items. Odongo would pack the items that customers bought.
Da dagen var omme, drakk de krydret te sammen. De hjalp bestemor med å telle pengene hun hadde tjent.
At the end of the day they drank chai tea together. They helped grandmother to count the money she earned.
Men snart var ferien over og barna måtte dra tilbake til byen. Nyar-Kanyada ga Odongo en skyggelue og Apiyo en genser. Hun pakket mat for reisen deres.
But too soon the holidays were over and the children had to go back to the city.
Nyar-Kanyada gave Odongo a cap and Apiyo a sweater. She packed food for their journey.
Da faren deres kom for å hente dem, ville de ikke dra. Barna tryglet Nyar-Kanyada om å bli med dem til byen. Hun smilte og sa: «Jeg er for gammel for byen. Jeg skal vente på at dere kommer tilbake til landsbyen min.»
When their father came to fetch them, they did not want to leave. The children begged Nyar-Kanyada to go with them to the city.
She smiled and said, “I am too old for the city. I will be waiting for you to come to my village again.”
Odongo og Apiyo klemte henne hardt og tok farvel.
Odongo and Apiyo both hugged her tightly and said goodbye.
Da Odongo og Apiyo dro tilbake til skolen, fortalte de vennene sine om livet på landet. Noen barn syntes at livet i byen var godt. Andre syntes at landet var bedre. Men viktigst av alt var at alle var enige i at Odongo og Apiyo hadde en fantastisk bestemor!
When Odongo and Apiyo went back to school they told their friends about life in the village. Some children felt that life in the city was good. Others felt that the village was better.
But most of all, everyone agreed that Odongo and Apiyo had a wonderful grandmother!
