L’enregistrement audio de cette histoire est actuellement indisponible.
Kgale, kgale basetsana ba bararo
ba ile ba sepela go ya go rwalela
dikgong.
Il y a longtemps, trois filles sont sorties pour aller chercher du bois.
Letšatši le be le fiša tšhiri tšhiri,
gomme ba ya nokeng go ya go
rutha.
Ba ile ba raloka ga monate , ba
gašana ka meetse mola ba rutha ka
meetseng.
C’était une journée très chaude, alors elles sont descendues à la rivière pour nager. Elles ont joué, fait des éclaboussures et nagé dans l’eau.
Ge ba re phaphara!, ba lemoga gore
ešetše e le bošego.
Ba sepela ba boela motsaneng.
Soudainement, elles se sont rendu compte qu’il était tard. Elles se sont dépêchées de rentrer au village.
Ge ba le kgaufši le gae , Nozibele a
swara molala wa gagwe.
A lemoga go re o lebetše pheta ya
gagwe.
“A re boeleng morago , ke a le
kgopela hle.”
Nozibele o ithapeletša go bagwera
ba gagwe.
Eupša bagwera ba gana ba re e
šetše e le bošego.
Mais quand elles étaient presque arrivées chez elles, Nozibele mit sa main à son cou. Elle avait oublié son collier ! « S’il vous plaît, retournez avec moi ! » supplia-t-elle ses amies. Mais ses amies lui dirent que c’était trop tard.
Nozibele a boela morago nokeng a
nnoši. O ile a hwetša pheta ya
gagwe a boela gae ka pela.
Ka ge e be e šetše e le bošego, go
be go le lefsifsi, o ile a timelelwa ke
tsela ya go ya gae.
Ainsi Nozibele retourna à la rivière toute seule. Elle trouva son collier et se dépêcha de rentrer chez elle. Mais elle se perdit dans le noir.
A sa le kgojana a bona go tuka
lebone ngwakong o mongwe.
O ile a phakišetša gona, a batamela
mojako a kokota.
Au loin elle vit de la lumière qui venait d’une cabane. Elle se hâta vers la cabane et cogna à la porte.
O ile a makala ge mpša e le yona ye
bulago mojako.
“O nyaka eng”? Gwa botšiša mpša.
“Ke timetše gomme ke nyaka lefelo
la go robala.” Gwa realo Nozibele.
“Tsena, e se go bjalo ke tla go ja.”
Gwa realo mpša.
À sa surprise, un chien ouvrit la porte et dit, « Qu’est-ce que tu veux ? » « Je suis perdue et j’ai besoin d’un endroit pour dormir, » dit Nozibele. « Rentre, sinon je te mords ! » dit le chien. Alors, Nozibele rentra.
Mpša ya re go Nozibele, “Nkapeele
dijo”
“Eupša ga sa ka ka apeela mpša
dijo.” Gwa araba Nozibele.
“ Apea, go se go bjalo ke tla go
loma.” Gwa realo mpša.
Nozibele a apeela mpša dijo.
Puis le chien dit, « Fais-moi à manger ! » « Mais je n’ai jamais cuisiné pour un chien auparavant, » répondit-elle. « Cuisine, sinon je te mords ! » dit le chien. Donc, Nozibele prépara de la nourriture pour le chien.
Gomme mpša ya re “ Ntukišetše
malao”.
Nozibele a araba a re “Ga sa ka ka
lokišetša mpša malao”
“Ntukišetše malao, go se go bjalo
ke tla go ja”, gwa realo mpša.
Nozibele a lokišetša mpša malao.
Ensuite, le chien dit, « Fais le lit pour moi ! » Nozibele répondit, « Je n’ai jamais fait de lit pour un chien. » « Fais le lit, sinon je te mords ! » dit le chien. Donc, Nozibele fit le lit.
Ka mehla , Nozibele o be a
swanetšwe ke go swiela , go apea le
go hlatšwetša mpša.
Ka letšatši le lengwe mpša ya re “
Nozibele, lehono ke swanetše go
etela bagwera ba bangwe ba ka.
“Ka moo o swiele ntlo, o apee dijo.
O hlatšwe dilo tša ka pele ke boa”.
Chaque jour, elle devait cuisiner et balayer et laver pour le chien. Puis un jour le chien dit, « Nozibele, aujourd’hui je dois rendre visite à des amis. Balaye la maison, fais à manger et lave mes affaires avant mon retour. »
Ge mpša e fetša go tloga, Nozibele
a ntšha meriri e meraro mo hlogong
ya gagwe.
O ile a bea moriri o mo tee ka fase
ga mpete.
O mong a o bea ka morago ga
mojako.
Gomme o mong a o bea ka
lešakeng.
Gomme a kitimela gae ka lebelo le
legolo.
Aussitôt que le chien fut parti, Nozibele prit trois cheveux de sa tête. Elle en mit un sous le lit, un derrière la porte et un dans le kraal. Puis elle rentra chez elle en courant aussi vite qu’elle pouvait.
Ge mpša e fihla gae, e ile ya nyaka
Nozibele.
“Nozibele o mo kae?”gwa goelela
mpša.
“Ke nna ye ka fase ga mpete” gwa
araba moriri wa mathomo.
“Nozibele o mo kae?” gwa goelela
mšpa.
“Ke nna ye ka morago ga mojako,”
gwa araba moriri wa boraro.
“Nozibele o mo kae”?,gwa goelela
mpša.
“ Ke nna ye ka lešakeng,” gwa
araba moriri wa boraro.
Quand le chien revint, il chercha Nozibele. « Nozibele, où es-tu ? » cria-t-il. « Je suis ici, sous le lit, » dit le premier cheveu. « Je suis ici, derrière la porte, » dit le deuxième cheveu. « Je suis ici, dans le kraal, » dit le troisième cheveu.
Gomme mpša ya tseba ge Nozibele
a mo diretše makatika.
Gomme ya kitima ka lebelo nako e
telele go ya motseng.
Ge e fihla gabo Nozibele ya hwetša
bo butiagwe ba e letetše ka dikgati
tše kgolo
E rile ge e bona gore go hlafile, ya
tšhaba e sa lebelele morago. Ya ba
ge e le la mafelelo mpša e bonwa.
Ainsi le chien sut que Nozibele l’avait trompé. Il courut et courut jusqu’au village. Mais les frères de Nozibele l’attendaient avec des gros bâtons. Le chien vira de bord et s’enfuit et on ne l’a pas revu depuis.