Den lille busstasjonen i landsbyen min var travel og stappfull av busser. På bakken var det flere ting som skulle lastes. Medhjelpere ropte navnene på stedene dit bussene gikk.
«Byen! Byen! Vestover!» hørte jeg en medhjelper rope. Det var bussen jeg måtte ta.
我听到售票员喊“进城啦！进城啦！往西去！”这就是我要乘坐的大巴车。
Bussen til byen var nesten full, men flere folk dyttet for å komme om bord. Noen plasserte bagasjen sin i bagasjerommet under bussen. Andre la den på hyllene inne i bussen.
Nye passasjerer klamret seg til billettene sine mens de så etter et sted å sitte siden det var trangt om plassen. Kvinner med unge barn la til rette for dem så de skulle få det behagelig under den lange reisen.
刚上车的乘客们紧紧地抓着他们的车票，在拥挤的车厢里寻找座位，带着小孩的妇女们都坐得舒舒服服的。
Jeg presset meg inn ved siden av et vindu. Personen som satt ved siden av meg, holdt hardt om en grønn plastpose. Han hadde på seg gamle sandaler, en utslitt frakk, og han så nervøs ut.
Jeg så ut av bussen og innså at jeg var i ferd med å forlate landsbyen min, stedet hvor jeg hadde vokst opp. Jeg skulle dra til den store byen.
我朝窗外看去，这才意识到，我正在离开我长大的村庄，我要进城了！
Lastingen av bagasjen var ferdig, og alle passasjerene hadde satt seg. Gateselgere presset seg fortsatt inn i bussen for å selge varene sine til passasjerene. Alle ropte navnene på det de hadde til salgs. Jeg syntes ordene hørtes merkelige ut.
Noen få passasjerer kjøpte noe å drikke, andre kjøpte små snacks som de begynte å tygge på. De som ikke hadde noen penger, som jeg, bare så på.
有一些乘客买了饮料，还有一些乘客买了零食，正准备拆开来吃。像我一样没有钱的人只能看着。
Disse aktivitetene ble avbrutt av tutingen til bussen, et tegn på at vi var klare til å dra. En medhjelper ropte at gateselgerne måtte komme seg ut.
大巴车滴滴叫了两声，要开了，小商贩的活动戛然而止。售票员喊着，赶他们下车。
Gateselgere dyttet hverandre for å komme seg ut av bussen. Noen ga tilbake vekslepenger til de reisende. Andre forsøkte i siste liten å selge noen flere varer.
小商贩们推推搡搡下了车。一些人还在忙着找零钱，还有一些人赖着想最后再做点生意。
Idet bussen forlot busstasjonen, stirret jeg ut av vinduet. Jeg lurte på om jeg noensinne skulle komme tilbake til landsbyen min igjen.
大巴车缓缓离开了车站，我看着窗外，不知道今后会不会有机会回来了。
Etter hvert som reisen fortsatte, ble det veldig varmt i bussen. Jeg lukket øynene og håpet å få sove.
旅程渐渐展开，车厢里慢慢热了起来，我闭上眼睛，想小睡一会儿。
Men tankene mine vandret hjem. Kommer moren min til å bli trygg? Kommer kaninene mine til å innbringe noen penger? Kommer broren min til å huske å vanne de nyutsprungne trærne mine?
但我的思绪却飞回了家。我的妈妈安全吗？我的兔子会卖了赚钱吗？我的弟弟会帮着给小树苗浇水吗？
På veien lærte jeg meg utenat navnet på stedet i den store byen der onkelen min bodde. Jeg mumlet fortsatt da jeg falt i søvn.
在路上，我努力记住我叔叔在城市里的地址。我迷迷糊糊地说着地址，沉沉地睡去。
Ni timer senere våknet jeg av høylytt banking og roping etter passasjerer som skulle tilbake til landsbyen min. Jeg grep fatt i den lille veska mi og hoppet ut av bussen.
过了九个小时，我被售票员的叫喊声吵醒了，他在喊乘客坐车回村庄。我一把抓住我的包，跳下了车。
Bussen som skulle tilbake, ble fylt opp fort. Det viktigste for meg nå var å begynne å lete etter huset til onkelen min.
